Det har gått ni år. Det begynner å bli lenge siden, men hver dag kjenner jeg på savnet etter deg. Jeg trengte aldri å si noe, du forstod alltid hvordan jeg hadde det. Jeg savner å snakke med deg, se deg smile, sitte på fanget ditt og høre på alle historiene du fortalte meg, selvfølgelig alltid med et glimt i øyet. Det føles så lenge siden, men samtidig så føles det ikke så lenge. I det siste har jeg trengt deg mer enn du aner, mer enn jeg klarer å sette ord på. Drømmen min gikk ikke i oppfyllelse, noe som var utrolig sårt for meg. Men jeg vet at om du hadde vært her, så hadde du vært veldig stolt av meg. Du hadde lyttet til meg, og støttet meg fullt ut i de valgene jeg hadde tatt. Det er utrolig sårt at du ikke er her lengre. Du kommer alltid til å være i mitt hjerte. Jeg glemmer deg aldri, verdens beste bestefar ♥