Alt var så enkelt før, når vi var små. Vi hadde ingen sorger, og vi kunne leke dagen lang uten å krangle. Det var hverken diskusjoner eller uenigheter. Noen ganger hender det jeg tenker tilbake på den tiden, den tiden da alt var bare sol og glede. Vi hadde hverken bekymringer eller vonde tanker om noe eller noen. Hva skjedde? Hvor ble tiden av? Hvorfor forandrer alt seg så utrolig fort på bare et lite øyeblikk?

Kanskje man sitter igjen med et savn, et savn om noe som aldri kommer tilbake igjen men som er borte for alltid. Et savn om at den beste tiden i livet skal komme tilbake igjen. Jeg savner den tiden. Den tiden da vi hadde tid til lek og moro, noe som det ikke finnes tid til nå. Nå er det så utrolig mange som vil ha oppmerksomheten din. Venner, skole, familie, gutter/jenter, friskhuset, treninger, dans, turn osv. Det er så mye som er viktigere enn å ha det morsomt. Men er det egentlig viktigere?